av Erna Solberg | juni 24, 2009  

Solhjell innrømmer svikt

Tirsdag 23. juni skrev Dagbladet at den norske skolen skaper tapere, hvor en av tre elever ikke føler seg hjemme. I dag innrømmer Kunnskapsminister Bård-Vegar Solhjell at regjeringen svikter elevene. Solhjell insisterer like fullt på at “regjeringen er på rett vei“.

Vi har de senere årene fått mange urovekkende rapporter om situasjonen i norsk skole, hvor det til stadighet har blitt dokumentert at norske elever lærer for lite sammenlignet med andre land. Evalueringene av Aps skolereformer på 90-tallet dokumenterte det vi advarte mot da de ble innført. Skolen fikk for lite fokus på læring, og det gikk mest utover de elevene som ikke hadde ressurssterke foreldre. Hvis Solhjells mål på at regjeringen er på rett vei er at norsk venstreside har snudd og gått mer i Høyres retning, så er jeg enig med ham. Likevel er skrittene små, og omveiene mange.

Jeg synes det største problemet med Solhjell og regjeringen er deres manglende fokus på de viktige utfordringene: Hvordan det offentlige kan sørge for at elevenes kunnskap og mestringsfølelse økes. Fremdeles er Solhjell og Arbeiderpartiet alt for fokusert på hvordan det offentlige kan bruke mer penger på frukt, SFO og assistenter, fremfor å prioritere det viktigste først, nemlig mer satsning på skolens kunnskapsinstrument nr 1. LÆREREN.

Vi trenger bedre lærere!
Det britiske tidsskriftet The Economist mente at løsningen på skoleutfordringen i det vestlige verden handlet om; “Å få tak i de gode lærerne – for så å gi dem frihet til å utforme læringen”. Denne tankegangen er i tråd med Høyres tilnærming. Vår største utfordring er å få tak i gode lærere, ettersom det er kvaliteten på læreren som er den viktigste innsatsfaktoren for hva elevene lærer på skolen. Undersøkelser viser at de lærerne som har konkrete ambisjoner på vegne av hver enkelt elev også er de lærerne som får de beste resultatene. Derfor må vi nå konsentrere penger og forbedringsforslag rundt det viktigste – læreren og hennes kompetanse, og rundt lærerkollegiet og skolens ledelse som støtte for lærere.

Fordi utdanning er så viktig for det enkelte barn må vi nå sette inn ressursene på etter/videreutdanning på en systematisk måte, alle skoler bør etablere en kompetanseplan for utvikling av lærerstaben, skolelederutdanning må på plass, og en ny lærerutdanning må gjennomføres med strenger krav til opptak, samt et avsluttende praksisår for å dempe praksissjokket og gi tett oppfølging av nye lærere.

Utdanning er i dag viktig for barn fremtid, den kommer til å bli ennå viktigere i årene fremover. Vi har få ufaglærte jobberi Norge, baksiden av vårt velferdssamfunn er at mange som ikke har evne til å omstille seg, ramler ut av arbeidslivet.

Det viktigste først
Når barn faller utenfor skole og senere arbeidsliv, så må vi klare å gjøre det som er viktigst først og holde fokus på det – nemlig bedre lærere og mer kunnskap!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kjæreste snille politikker.
Nå er det noen av oss som for lenge siden begynte i barneskolen.
Når jeg ser tilbake på disse årene var det som om jeg befant meg i en ubestemmelig innestengt og lukket verden som besto av abc, 123, Afrika og en merkelig svart bok som ingen forsto bæret av.
Heller ikke de voksne. Fra den skulle det leses to timer hver uke.

Alt utenfor, fra stjernehimmelen til muligheter og orientering om yrkesvalg og personlige interesser, var helt til siste dag, noe man bare ante befant seg utenfor en stor høy mur det var forbudt å klatre over.

Siden har skolen i Norge vært et ustoppelig tema med reformer på reformer.

Og når jeg nå leser ditt innlegg finner jeg ikke et eneste ord som antyder hvilken kriterier som nå skal legges til grunn for et kunnskapsløft.
Jeg er like blank som for ti og tyve år siden da det ble sakt det samme.

Du skriver-”nemlig bedre lærere og mer kunnskap.”
Javell?
Det kan jeg også si, og hvert eneste menneske enten de er polittikkere eller ikke.

Men også mat er bra.

Hadde det ikke vært en ide og gitt en orientering om hvordan denne opplæringen av lærere og hva denne nye kunnskapen skal bestå av?

Skal jeg kunne ta stilling til og stemme på en som kun sier at “mat” er bra?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

politikerne skyter hele tiden på lærerne. Hvilke rammevilkår har disse i sin hverdag? De skytes på av politikerne hele tiden og har ikke noe å forsvare seg med.

Det vi trenger i dag er en helt ny rase politikere. De politikerne vi har på Stortinget er for det meste teoretikere som ikke har gjort et samfunnsnyttig arbeid før de kom på Stortinget. Jeg tror at vi ikke får skikk på dette samfunnet vårt før vi har fått bort en del politikere som ikke gjør noe annet enn å klage og syte og ikke kommer med konkrete forslag til forbedringer. Dette inkluderer Erna Solberg som sammen med Siv Jensen er representanter for den største sytegjengen på Stortinget.
Erna Solberg har jo vært i posisjom selv og kunne gjort noe med situasjonen. Men gjorde hun det?? Nei det kom ikke noe ut av hennes tid i Regjering. Ja hun bestente seg for å få utvist en bestemt kar, men har sitter jo fortsatt i landet.

Jeg er poliyisk nøytral, og er av den oppfatning at skal man på Stortinget, må man ha litt samfunnskunnskap på baken. Det hjelper ikke med allverdens teorier som ikke kan omsettes i praktisk politikk

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Erna
Jeg bor i i et distrikt nær en av landets lærerskoler. Her kan skolene velge de beste lærerene bokstavelig talt. Skolene ansetter lærere med både 5 og 6 års utdanning og helst godt voksene. De har et elitelag og gjør en fantastisk jobb. Hvorfor er det likevel elever som ikke får den undervisningen og oppmerksomheten de skal ha. Jo… fordi enkelte elever beslaglegger selv den beste lærers tid med å være ekstra ressurskrevende. Jeg har selv jobbet i skolen både som lærer og assistent og hva ser jeg: En skole hvor all slags barn samles i en klasse uansett forutsetninger. Barn med store adferdproblemer etterlates til en lærer som skal takle dette ene barnet + 20 til. Verdens beste lærer må bruke hele timen til å holde denne eleven i sjakk fordi det desværre ikke var ressuser til assistent i alle timene. Fremmedspråklige elever settes rett inn i klassen. Noen har aldri gått på skole før. Ved å “stjele” andre elevers ressurser klare man å få til tolk 2 timer i uka og assistent 5 timer. I tillegg har man kanskje to med dyseleksi og to svakt fungerende elever i samme klasse – og alle disse skal læreren favne alene.
Jeg har selv et barn med adferdsvansker. Stakkars læreren som var alene de fleste timene. Stakkars oss som må sitte med lekser gråt og jammer i halvannen time hjemme. Stakkars ungen min som kom hjem med skolebøker som vitnet om en unge som har sittet alene og rablet mens de andre jobba fordi ingen kunne følge han opp kontinuelig i timen. Stakkars læreren til neste år som får med seg hjelp bare 5 timer i uka. Og stakkars alle de andre i klassen som vil få dårligerre undervisning fordi mitt barn er et forstyrrende element.
Stakkars den superkompetente læreren som jobber 110%, men aldri får utnyttet sitt fulle potensiale fordi jobben krever mye mer en faglig kompetanse, læreren er i tillegg sosialarbeider og står i en stadig kamp om tildeling av ressuser.
Skolens beste lærer har daglig hodepine og diare i frustrasjon over egen utilstrkklighet på tross av 6 års utdanning og diverse etterutdanning samt kurs.
Det er mye å diskutere og ta tak i; Er det bra med alle i en skole? Er det riktig av læreren å bry seg om mere en fag?

Akkurat her handlet det om lærerens kompetanse som uten tvil er like viktig som personlig egnethet,
men jeg stiller motspørsmålet er det lærerens kompetanse som er problemet?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei.

Takk for at du er en av få som ser på skolepolitikken med denne vinklingen.

Slik jeg ser det, har alle reformene og antallet omlegginger i skolen ikke ført til en stabil skole som har gitt høyere kunnskap. Det kan virke som de siste årene har vært en arena der den nåværende og den forrige regjeringen har gamblet for mye med å prøve ut nye metoder, der det desverre ikke har vært like gode resultater bestandig. Heller ikke har den personlige kompetansen som er så viktig for lærere blitt tatt med i diskusjonen. man kan være toppstudent ved lærerskolen, men har man ikke en viss grad av personlig kompetanse i tillegg, vil det være svært vanskelig å fungere i et klasserom.

Er virkelig regjeringen så fast bestemt på å se seg selv som eksperter, istedenfor å se ut over norges grenser, og sjekke hva det er andre land gjør for å få dette til?

En annen sak innenfor skolesystemet jeg reagerer på er at man forbereder grunnskoleelever alt for dårlig fram til en evt. høyere utdanning. Da tenker jeg mest på studiemetodikk og skrivekunnskaper. Det er mange elever ved videregående og ungdomsskolen som har store problemer med å skrive korrekt norsk eller feks en enkel søknad for å søke på jobb. Å skulle studere ved høgskole eller universitet vil for mange bli et sjokk, og de må lære seg å skrive på nytt, og kaste bort verdifull tid av studiet på dette. For ikke å snakke med alle som bryter studiene på grunn av dette.

Har sett mange tilfeller der foreldre klager over at ungene har for mye lekser og for lange skoledager. Har sett enkelte som foreslår å fjerne lekser helt fra skolen. Hvorfor skal ikke ungene lære seg at man må jobbe for å få til det man vil oppnå? hvorfor skal man slik som i mange tilfeller i dag servere alt på gullfat til ungene. Det skaper en mentalitet som ikke hører hjemme i framtidens samfunn der det antageligvis vil bli regjeringen i norge som må servere disse ungene i voksen alder.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Morsomt at du konkluderere med “bedre lærere og mer kunnskap!” når du refererer til the Economist og deres uttalelse.Synes det er spesielt at du som høyrepolitiker fokuserer på den første delen av The Economists utsagn. Som Høyrestemmer (vel, etter å ha lest bloggen din og fulgt med på deler av politikken deres, forhenværende Høyrestemmer) ville jeg heller fokusert på andre del. Kanskje er det heller Høyre som beveger seg mot venstresiden nå?

Det jeg leser av dette er at du vil legge skylden for at enkelte elever ikke klarer å gjennomføre skolen er at det er lærerens feil. Vi har rett og slett for dårlige lærere.

Jeg er svært uenig med deg. Jeg har snakket med mange lærere som underviste for 30, 40, ja til og med 50 år siden, og de sier alle det samme. Det er ikke lærerkvaliteten som har sunket, men elevenes oppfølging hjemmefra, hjemmenes fokus og de statlige retningslinjer som setter på bremsene for faglig fokus i skolen.

Er det ikke rart at lærerene skal ha vært så utrolig mye bedre før når det var 2årig utdanning enn nå når det er 4årig (og nå snakk om 5årig) utdanning?

Men la oss nå, for diskusjonens skyld, anta at du har rett i at lærerene våre er for dårlige. Da er enkelte av forslagene dine gode. Men hvordan har du tenkt å rekruttere lærere?

En tømrer tjener bedre enn en lærer, går rett fra vgs til jobb og slipper studielån. Det samme gjelder for de fleste yrkesfaglige retninger. Skal du basere rekrutteringen til lærerutdanningen på ildsjeler som har som eneste ønske i livet å jobbe med barn? Politikken i dag tilsier allerede at svaret er ja. Med enda strengere krav til lærerutdanningen, uten medfølgende lønnshopp har jeg bare en ting å si: Lykke til.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Norge trenger bedre politikkere – og det gjelder uansett politisk ståsted. Hadde vært så greit om politikere holdt kjeft, sluttet å kritisere andre, og heller gjorde noe når man er i regjering selv.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Dagens skolesituasjon handler IKKE om lærerens kompetanse.
-Det er for få lærere pr elev-antallet.
-Lærerne blir pålagt stadig flere administrative oppgaver, alt skal protokollføres og holdes møte om, og tiden de har til rådighet til elevarbeid blir stadig mindre.
-Vi hadde ikke karakterer på barneskolen, ikke engang tilbakemeldingsskjemaer, og ikke hadde vi heldagsskole. Isteden var vi 24 elever i klassen, og var alltid ferdig til 13.30, og vi lærte mer enn dagens unger.
-Dagens 10.klassinger sier de lærer mer på 10 dager med sommerskole, enn de har gjort hele grunnskolen. Det handler ikke om lærerne, det handler om ANTALL lærere og ANTALL timer de har til rådighet til å se/følge opp eleven.
-Hva mener dere er en godt kvalifisert lærer???
-Hva hjelper en såkalt god lærer hvis vedkommende må sitte å skrive rapporter på rapporter, og kansje i tillegg jobber på en base der hvilke elever man forholder seg til er svært flytende???
-Hva med alle de dyktige lærerne som jobber i skolen i dag, og som ikke anbefaler sitt yrket til sine barn fordi læreryrket har tatt en retning de ikke trives å stå i? Lærere som har jobbet i mange mange år, opplever stadige reformer, byråkratisering, pålegg, uteskole, inneskole, heldagsskole, møter, og at de midt oppi de stadige forandringene ikke får bruke tiden sin på elevene lenger. Da handler det ikke om mangel på kompetanse lenger, Erna, det handler om manglende evne til å bruke kompetansen. For den er der. Og har vært der i alle år.
-Kompetanseplan for utv av lærerne….ja der ser du, enda mer papir. Hva søren hjelper en slik plan da? Når bydelen ikke har råd til mer enn 50%PPTstilling? Hvem skal betale for kompetansehevingen? Har du vært inne på skolene og sett….de mangler gardiner….de har toalettforhold som gjør at man venter til man kommer hjem….
-Og til slutt…ufaglærte lærere/assistenter er gull verdt. De gjør en kjempejobb. De har kompetanse de. Kansje ikke på ditt papir eller i dine øyne, men de er rådyktige. Heldige er de også, for de kan som regel bruke mer av sin tid nettopp på eleven framfor byråkratiet. Er kompetanse for deg A’er (6′ere) på et ark, eller kan det faktisk være noe annet? Skolen som ansetter den ufaglærte, har et kvalitetssikrings-ansvar. Blir vedkommende ansatt, ja da er det kompetanse da.

Skulle så inderlig gjerne ønske at dere politikere hadde mer tid, slik at dere kunne være ute i samfunnet. Oppleve skole. Se lokalene barne holder til i, møte lærerne i deres arbeid etc. Da hadde dere kansje sett litt annerledes på enkelte av de ting i samfunnet som dere mener noe om. I

Til slutt spør jeg som de før meg; er du sikker på at det er lærerenes kompetanse eller mangel på kompetanse som er problemet?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Erna, du har helt rett. Mange detaljer kan diskuteres – hvordan sikre at skolen også er er trygt og fint sted å være, at trygghet og trivsel er forutsetninger for å lære, gruppestørrelser, vurdering og tilbakemeldinger, lærertetthet og voksentetthet, tid og plass til hver elev osv – men likevel: du har helt rett.

Elevenes læring må komme først – alle andre spørsmål i skolen blir bare konsekvenser av arbeidet med elevenes læring.

Jeg gleder meg forresten til å vende tilbake til skolen som lærer fra høsten-09. Kanskje får vi en utdanningsminister som heter Ine Eriksen?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er da ikke bare barn med lærevansker som sliter, det er da ikke alt for mange år siden jeg ble ferdig med grunnskolen, og da jeg startet i første klasse og allerede kunne lese, skrive og regne som treåring så ble jeg TVUNGET til å lese ABC og 123. Jeg fikk ikke LOV til å gjøre noe annet. Samme skjedde i engelsktimene alle årene mine i skolen. Jeg vokste opp med engelsk, og det ble svært frustrerende å høre “the dog crossed the road” i flere år. Jeg ble også kastet ut av timene da jeg påpekte språkfeil. Mine medelever ble mildt sagt vranglærte av den dårlige engelsken til læreren. I tillegg er det jo totalt mangel på disiplin. Det er null konsekvenser samme hva du gjør i skolen. Jeg ble mobbet rett foran ansiktet til læreren, og ingenting ble gjort. De fikk null konsekvenser. Etter flere år hvor jeg ikke fikk lov til å utvikle meg og jeg ble undertrykket av medelevene mine uten at de fikk konsekvenser, endte det jo til slutt med at JEG ble den utagerende, JEG begynte å knuse stoler i veggen for å skremme bort mobberene, JEG begynte å slå læreren ut av frustrasjon, JEG nektet å gjøre lekser, JEG nektet å være aktiv i timene. Jeg gikk fra et svært ressurssterkt barn, ekstremt stille og skoleflink, til et monstrum. Jeg sliter den dag i dag på universitetet med studieteknikk fordi jeg aldri har gjort det før. Jeg kom meg igjennom hele grunnskolen og videregående på kunnskap jeg hadde fra før. Nivået på grunnskolen og videregående er såpass lavt at man flyter igjennom bare man har minimal kunnskap. Jeg lærte ingenting overhodet. Det var bortkasteet tid for meg. Jeg kunne likegjerne blitt sendt rett til universitetet istedet for å pines igjennom dette latterlige systemet hvor det er null disiplin, null konsekvens, null belønning (snarere TVERT I MOT) for kunnskap og kompetanse. Jeg fikk 5 og 6 på alle naturfagprøver og 3 i standpunkt fordi læreren ikke likte meg og fordi jeg ikke hadde 100% oppmøte. Jeg tenkte 100% oppmøte var det null poeng i ettersom at mitt nivå var på, eller kanskje over, naturfaglærerens nivå. Jeg fikk full pott på alt. Hvor er motivasjonen? Hvorfor i allverden skal jeg sløse energi på noe jeg allerede kan?

Er det noen som er tapere i skolen i dag er det ressurssterke elever. Man blir ikke motivert, man får absolutt ingen utfordringer, man blir urettferdig behandlet. Det er sinnssykt. Jeg lurer på når jeg skal få kompensasjon for alle 12 år med helvete jeg gikk igjennom på grunn av skolen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Interessant observasjon The Economist har gjort. Det er berre så synd at partifellen din, Kristin Clemet, bestemte seg for at Noreg skulle verta best på å måla kva som skjer i skulen. For å måla, og dermed og samanlikna, treng ein standardar. Når ein innfører standardar, så tek ein vekk fridomen til læraren, og skulen sit att med samlebandsoperatørar, i staden for kreative lærarar. Av dette så ser ein lett at undervisinga vert monoton, og det vert vanskelegare for elevane å motivera seg.

Hadde det vore tak i deg, Erna, så hadde reprofesjonalisert læraryrket, slutta å syta over at lærarane ikkje jobbar nok og har for lange feriar (enkel populistisk retorikk), overført meir kontroll frå skuleeigarar (kommunar og fylkeskommunar) til rektorar, og latt den einskilde skulen setja sine eigne mål (sjølvsagt med utgangspunkt i læreplanen). Dette ville vore med på å redusera det byråkratiske arbeidet som no vert gjort, og gitt lærarane meir tid til å jobba med det som betyr noko for eleven og samfunnet, nemlig fagleg læring. Bigevinsten ville vore større respekt for skulen som institusjon, og dermed mindre bråk og anna uro, som me opplever i dag.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Erna treffer spikeren paa hodet! I stedet for aa spoerre eleven hva heter lektoren din (’litt’ underforstaatt at det er en mann – som paa f.eks 50 tallet). Har man i de siste 30 i stedet spurt elevene spoersmaalet. Hva heter laerinna di a’?. Erna skriver selv i sitt blogginnlegg Qte’- læreren og hennes kompetanse’ – Unqte. I stedet for aa bruke den naturlige gramatiske skrivemaaten ‘hans’. SV stemmende palestinaskjerf kvinner ruler skolen og har gjort det i snart 30 aar. Resultatet maa bli deretter. Man hoester det man saar. Flere menn, samt en mer 50-talls skole/rekruttskoletilnaerming er hva som maa til for aa heve nivaaet. Men det vil ta uendelig laaaaaang tid. Med tanke paa skolen er jeg veldig glad jeg har doettre og ikke soenner, dagens skole er tilpasset jenter ikke gutter! Og maaate samfunnet ha lykke til med det i fremtiden…hae hae ha ha hi hi jeg ler meg ihjel..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hvilke utfordringer er en trussel for læringen?
Her er noen:
-For få menn i skolen.
-For liten søkning til lærerutdanningen.
-En del foreldre kan ikke norsk, slik at det er vanskelig å kommunisere bra med hjemmet.
-Endel foreldre er vant med en annen kultur fra andre land følger ikke opp læring og oppdragelse.
-Endel elever har psykiske problemer.
-Stadig sterkere og tydeligere skille mellom arbeiderklasse/middelklasse/overklasse i bydeler/strøk

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Heisann!

Selv er jeg en av de sterke elevene. Jeg får som regel 6′ere bare ved å være i timen og spille Elma på laptopen, så lenge jeg får gode karakterer på prøvene.

Når det er sagt må det og sies at jeg ikke på langt nær er lat. Jeg kommer hjem og leser om teoretisk fysikk og kaster meg over mer avanserte filosofibøker. Dette får jeg ikke lov til å gjøre på skolen. Da vil heller lærerne se meg sitte å spille elma. Ganske banalt – jeg skal få lov til å ikke gjøre en dritt og kaste bort tiden, men å bruke tiden fornuftig og ta ansvar for egen læring (hint hint hint) er absolutt ikke lov.

Det er som regel et par med samme situasjon som meg i hver klasse. Disse gjør enten som meg, eller så begynner de å skulke og får dårlige karakterer, selv om de får 6′ere på alle prøvene.

I barneskolen husker jeg at lærerne alltid plasserte meg på gruppe med vanskelige elever. Dette sørger for at gruppens sluttprodukt ble bra, og at de elevene som var vanskelige ble midlertidig pasifisert. Det endte som regel opp med at jeg gjorde alt arbeidet mens de andre satt og tegnet eller løp rundt som hyperaktive lykketroll. En fin ordning ifølge konseptet om “sosialkompetanse.” En elendig ordning for meg. Jeg startet allerede den gang å hate skolen. Skolen har nemlig aldri gitt meg noe på et nivå jeg er komfortabel med, og skolen har alltid fordømt meg når jeg prøver å gjøre dette på egen hånd.

Hvor er tilbudet til de som klarer seg godt? De som ikke har ADHD eller bare ikke gidder, hvorfor skal de sterke prostitueres for å bedre kårene til de som ikke klarer seg så bra? Det er ikke vårt ansvar.

Den største feilen i systemet ligger i den tro at alle kan og skal gjøre det like bra. Selv er jeg ikke så god i rettskrivning, men er spesielt god i matte og naturfag. En venn av meg klarer seg bare greit nok i matte men kan alt om pluskvamperfektum og orddeling. Konseptet om at vi to da skal få samme karakter i begge fag er jo idiotisk. Likedan er troen på at en som er dårlig i noe kan få like god karakter som en som er god i noe fåfengt og idiotisk. Men det er jo hit sosialdemokratiet fører oss; alle skal være like. Om det er venstre som sier at vi alle skal være identiske eller høyre som sier vi alle skal være like, men noen kan godt være bittelitt mindre like blir irrelevant.

Er det rettferdig at om du har spesielt vanskelig for skole så skal du få tilbudt en heltids hjelpelærer på skattebetalernes penger mens hvis du er intelligent og sterk så skal du bare la deg selv bli spist opp og spyttet ut av et system som ikke tolerer noen bedre enn gjennomsnittet?

Nei, det er det absolutt ikke. Det kan ikke være noen debatt om det. Det er snakk om ren forskjellsbehandling til fordel for de svake på bekostning av de sterke, hvorav den eneste begrunnelsen ligger i at de svake er nettopp det – svake.

Skap et rettferdig system for alle, ikke bare de som er svake. Læreren er ikke det viktige leddet her; det må en differensiering i forhold til kompetansenivå til for å skape den beste mulige løsningen.

De svake elevene trenger bedre oppfølgning enn de får i dagens skole. Hvis det hadde vært et spesialtilbud uten sosialt stigma kunne disse ha klart seg mye bedre enn i det vanlige løpet.

På samme måte trenger de sterke elevene mer frihet i forhold til sin egen kompetanse. Det trengs et system hvor de som vil lære mer kan få lov til det, og hvor de får igjen for det.

Det er et feilaktig konsept at mennesker er like. Vi er alle unike, med forskjellige sterke og svake sider. Det at skolesystemet vårt fornekter dette gir opphav til problemer for alle, om enn de har ADHD eller en IQ på 180.

Og vær så snill, ikke lov noe som du ikke akter å holde. Høyre skal jo være rasjonalismen sitt holdepunkt, la oss heller få høre at det ikke er nok penger til å etterutdanne 10,000 lærere enn at vi skal sørge for verdensfred og stoppe hungersnøden i Afrika.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Erna,
Jeg er helt enig med “skapbloggerens” kommentarer.
Men ønsker å føye til at skolen i dag har store utfordringer med barn/unge som sliter mye psykisk. Vi lever i et vanskelig – og ofte – kaldt samfunn.
Pøs på med barnevernspedagoger (i barnehage) og skole. Disse kan foruten å være der for gode samtaler/en skulder å gråte på også være den som går inn dersom hjemmet trenger hjelp til løsninger.
På en slik måte kan kanskje rekrutteringen til narkotika miljøet, krimineller miljøer osv reduseres. Det må tenkes nytt. Men det må skje før barn og unge blir uhåndterlige.
Alt godt – tvi tvi til valget (sammen med FRP?)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Vi trenger vel først og fremst bedre politikere?
Synes dere ikke skal være så fisefine. Slå dere sammen med Frp, så vi får roet ned de rødgrønne litt.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Nytt stortingsvalg, og nye løfter fra politikere om å forbedre skolen.
Vi hører det samme hvert valgår.

Når Høyre satt med makten og Clemet styre skolepolitikken her i landet, hva skjedde?
Hun innførte noe diffust som het “kvalitetsreformen”.
Det positive med denne reformen var at den begynte å straffe økonomisk de studentene som ikke klarte å fullføre sine studier innenfor normert tid.
Det negative med reformen var det som ble kallt “fritt skolevalg”. I praksis betyr dette at de beste elevene søker til de beste skolene, mens de med svake karakterer havner i “slumskolene”.

Disse “slumskolene” har mange problemer; De får tildelt de samme øremerkede midlene per elev, men omfanget på disse skolene er mye større enn på en “normalskole”, og dermed strekke ikke ressursene godt nok opp til å gi elevene god nok oppfølging.
Det andre store problemet med disse “slumskolene” er at INGEN lærere vil jobbe der. Lærerne får lik lønn uansett hvor de jobber, og hvorfor skulle velge å jobbe på en skole med lav status og store problemer med elevmassen?
Resultatet blir at kun de DÅRLIGSTE lærene, som ikke har andre muligheter, jobber på disse skolene.
Gjennomtrekket blant lærerne på disse skolene er mye høyere enn for enn “normalskole”.

“kvalitetsreformen” har dermed skapt et klasseskille i skolevesenet, der de dyktige elevene belønnes, mens de svake faller utenfor.

Alt i alt fører ikke dette til et bedre skolevesen.

Hvilke endringer Høyre ønsker å gjøre denne gangen er helt i det blå. Signalene derfra er svært uklare.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Problemet, slik jeg ser det, er hvem som eventuellt skal vurdere hvem som er gode lærere?

Jeg husker selv fra jeg gikk på skolen at 60% av lærerene ikke var spesiellt gode og jeg ser det samme med mine tre små barn. Lærerene som skamroses av skolens ledelse har ikke spesiellt gode karakterer av den grunn, og lærerene klager på foreldrene. Foreldrene må ta sin del av undervisningen? Ikke bare leksehjelp, men undervisning? Dette ble sagt og presset på på en av skolene som skal ha rykte på seg for å være en god skole. Skolen er ikke spesiellt god, men foreldrene er uvanlig ressurssterke. Dette legger et enormt press på de som ikke har de samme ressursene.

La resultatene til klassene og elevene gjelde som kvalitetsstempel. Dersom elevene ligger under akseptabelt nivå så gi presset på lærerene og presisèr at de ikke skal delegere SIN jobb nedover til foreldrene(som tross alt har SIN jobb å gjøre med barna).

Jeg ser meg nødt til å undervise mitt 13-årige barn i norsk og matte til neste år. En jentunge som er mer enn middels intelligent har en 2er i matte og en 3er i norsk. Muligens er hun mer enn normalt populær og dermed noe distrahert, men ikke i en grad som utgjør noe problem ifølge læreren. Når jeg spør hvorfor hun da ikke få mer undervisning og ordentlig gjennomgang av stoffet trekkes det på skuldrene. Ansvaret er ikke lærerens?

Trengere krav til lærere ja! Og belønning til de som er superb av dem, for de finnes.

Markidi

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hva, kjære Erna Solberg, om noen av dem som virkelig bestemmer, (som f. eks du), kunne tatt litt vanlige lærere for øre å lytte til, kontra alle dem propolitiske personene dere ellers velger å lytte til…!

Jeg jobbe sammen med VELDIG flinke kollegaer, ved en ungdomsskole i Sandnes. Alle gjør en kjempeinnsats for elevene, tenker nesten BARE på elevene.

Til tross for at vi har UTROLIG dårlige rammer for virksomheten, og likesomeksperter som forteller oss via fantasiløse læreplaner hvordan vi skal drive skolen…!! Hvordan er dette mulig? At dere ikke lytter til oss som faktisk er der ute i skytterlinjen…? Men er mest opptatt av å vinne politisk gevinst, søke støtte hos teoretikere som mest sannsynlig aldri har vært ute i virkelighetens skole…!?

Og lønnen, ja… Man skriker etter å høyne karakterkravene for å komme inn på lærerhøyskolen… Hvor mange… Ærlig talt, Erna, hvor mange tror du vil satse på læreryrket med den lønna du er villig til å gi for jobben….? Ville DU orket jobbe dag ut og dag inn for en jobb med så mange forpliktelser og så mange utdannelsesår…??

Norge HAR veldig flinke lærere, men samfunnets politikere vet ikke å verdsette det! Nemlig!

Jeg blir deprimert av hele tiden å trykkes ting over hodet, vel vitende om at dem som lager prøver (nasjonale prøver osv) mest sannsynligvis ALDRI har vært utenfor “teoribenken”… Læreplanene… Hvorfor ikke la ordentlige lærere være med og bestemme hvordan de skal være og lyde?

Mvh

En forholdsvis ung, men snart sjakkmatt lærer. Takk for tiltroen til oss!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei kjære Erna,

Jeg studerer til å bli lærer og har et år igjen på lærerskolen før jeg skal ut i “felten”. Sett ut i fra mitt synspunkt, tror jeg grunnen til dårlige resultater i norsk skole også faller på hva slags lærere som får lov til å undervise i skolen og elevers manglende respekt for sine lærere.

Det er mange av mine medstudenter jeg personlig mener ikke egner seg til å være lærere. På høgskolen i Oslo kreves det et snitt på rett under 4 (da jeg søkte) og dessuten kreves det at man skal ha minimum 3 i matte og norsk fra videregående. Jeg har gjentatte ganger spurt meg selv hvorfor snittet er så latterlig lavt og hvorfor det ikke kreves høyere kompetanse for å kunne bli lærer. 3 i matte og norsk er da helt latterlig!! Skal det virkelig være nok til å kunne undervise fremtidens generasjoner, de som skal ta over etter oss? Hva skjer så med elevenes nivå når lærernes kunnskapsnivå ikke strekker til? Hvor legges egentlig lista for kompetanse i samfunnet etterhvert?

I tillegg til alt dette handler det også om holdninger blant både elever og lærere. Den norske skolen er noe jeg vil kalle en “kos – og klemmeskole” hvor elever får slippe unna med å sluntre gjennom skolegangen dersom de ikke gidder å gjøre spesielt mye. Ja, selvfølgelig skriver vi rapporter og følger opp med spesialundervisning, men hva har skjedd med disiplinen i skolen? Hva har skjedd med elevenes respekt for utdanningen sin? Jeg synes det er helt tragisk. Dessuten har ikke lærere særlig høy status generelt i det norske samfunn, – dessverre. Vi skal fungere som formidlere av kunnskap, men denne oppgaven forsvinner lett ettersom elevene ikke følger med i timene og respekterer deg som voksen. Det er heller ikke sett på som spesielt “flott” å være lærer heller, og det ender kanskje opp med at de flinkeste lærerne rett og slett slutter som en følge av dette.

Etter å ha vært svært engasjert og motivert i første klasse på lærerskolen sank motivasjonen min betraktelig da jeg følte at svært lite av det jeg sa nyttet og at jeg “ble hørt”. Jeg er egentlig en jente med mye å gi, stort behov for å bidra til fellesskapet og jeg vel kanskje en ildsjel, innerst inne. MEN, ettersom jeg følte at mitt engasjement ikke nyttet og lærerne den gangen ikke var like begeistret for det jeg ønsket å bidra med, tenkte jeg at jeg da heller burde “legge ballen død”. Jeg orker ikke å gi og gi når det bare ikke er noe glede i det å gi. Jeg blir sliten av det, rett og slett.

Fagstoffet som er lagt opp på lærerutdanningen er også vanskelig å forholde seg til, da jeg sliter med å se relevansen i forhold til den faktiske jobben som lærer. Sammenheng mellom teori praksis har ALLTID vært et problem i lærerutdanningen og det er fortsatt et problem….. Hvor blir det av opplæringen på å holde foreldremøter, lage IOP på elever, konflikthåndtering, hvordan ha elevsamtaler. – Det er ingen garanti for at man lærer dette i praksis og det er heller ingen bøker som omtaler dette eller at dekker det på forelesning, – da er man isåfall bare såvidt borti det. Slike ting plager meg veldig fordi jeg mener det at det faktisk er en så viktig del av jobben.

Et spørsmål man bør tenke på: Hva skjer så med mange nyutdannede lærere??? Hva er det vi stadig kan lese om i avisen? JO, mange nyutdannede lærere faller fra eller slutter i jobben etter svært kort tid fordi de ikke takler presset og arbeidsmengden. Det står ikke i noen bøker om alt rundt jobben som tar mye tid, – mange går rundt lykkelig uvitende om at det å være lærer er TØFT. Jeg vet det er tøft, jeg har selv hatt ansvar og vært kontaktlærer og jeg vet hva jobben går ut på. Det frustrerer meg at de fleste av mine medstudenter ikke vet hva det faktisk vil si å være lærer fordi de ikke har vært nødt til å prøve. Sett fra mitt synspunkt burde vi alle først ha prøvd oss ute i praksis og dermed tatt valget om å søke lærerskolen dersom vi mente at vi var egnet for læreryrket. Men her er det igjen en uendelig lang diskusjon som jeg ikke vil ta eller tenke på fordi jeg vet dette ikke vil endres, ihvertfall ikke før om mange år……..

Så er det litt dette med at man faktisk ikke trenger veldig gode karakterer for å få seg en jobb. Det er stor mangel på lærere i samfunnet og jeg vet svært godt at jeg vil få en jobb når jeg er ferdig med studiene. Det er ingen rektorer eller inspektører som titter på mine karakterer fra lærerskolen og dermed tar avgjørelsen om jeg skal bli ansatt eller ikke på grunnlag av mine karakterer. – Trenger de engelsklærere og de liker deg som person får jeg jobb!

Karakterer på praksis. HVORFOR har vi ikke karakterer i praksis lengre??? Det er jo faktisk her vi kan vise oss og det er praksisen som virkelig er mest tilnærmet virkeligheten. Hvorfor er vi så “feige” i vårt samfunn med å unnlate å gi karakterer i praksis, – det burde da virkelig ikke vært bestått/ikke bestått! For hvor går grensen for å ikke bestå praksis eller såvidt bestå? – Det kommer da ikke frem i papirene at en student var nær ved å stryke, men akkurat klarte seg? Og disse studentene kan forsåvidt også være de som har supre karakterer på sine eksamner, men allikevel ikke egner seg som lærere for fremtidens generasjoner, ja for det er jo nettopp det skolebarna er!:-)

Min store bekymring er at vi lærere egentlig er helt maktesløse dersom situasjoner oppstår eller elever er slape. Vi har jo omtrent ikke lov til å se på elever dersom de ikke har oppført seg skikkelig. Det finnes foreldre som tar med seg advokater på konferansetimer og lærernes makt spiller ingen rolle lengre. DISIPLIN og RESPEKT; hvor hører disse begrepene hjemme i den norske skolen??

Selv er jeg trygg på at jeg kommer til å bli en god lærer og jeg er overhodet ikke redd for å sette elever på plass og forvente at de følger med i undervisningen og gjør det de skal. Derimot er jeg svært bekymret for flere studenter jeg vet snart skal ut i skolen. Det er mange inkompetente mennesker som går lærerskolen, – alt fra “de som bare går på lærer” til “de som overhodet ikke klarer å jobbe med barn/unge”.

Vi må rett og slett skille klinten fra hveten og heve kravene for å bli lærer betraktelig. Slik situasjonen er nå fungerer ikke og skaper en utrolig dårlig skolekultur.

Jeg ønsker meg at den “gamle skolen” kommer tilbake og jeg synes det er fantastisk med respekt og høflighet i skolen, – det er virkelig på sin plass.

Kunnskapen lærerne formidler til fremtidens generasjoner er svært dyrebar og bør ikke bli sløst bort på elever som bokstavelig talt gir blaffen. Dessuten ønsker jeg at vi skal ha sterke, engasjerte og kunnskapsrike lærere som er verdt sin rett til å undervise.

Vi trenger strammere tøyler på elevene i norsk skole og vi trenger strengere krav for å kunne bli lærer.

Hjertesukk fra en engasjert og fortvilet lærerstudent

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Erna,
Slik forbedrer du Norsk skole.
1. Opphev HVPU-reformen og få de som trenger hjelp tilbake på institusjon.
2. Innfør karakterer i barneskolen, og la de beste elevene gå i de beste klassene.
3. Gi læreren bonus hvis gjennomsnitlig karakter i klassen overstiger landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene.
4. Fjern rettigheten alle har til videregående skole. Sett et minimumskrav til karakterer for å komme inn på videregåene skole.
5. Øk kravene for å komme inn på lærerhøgskolen. Gjennomsnittskarakter på minimum 4.5 for alle lærerhøgskoler, og minimum 5 i Norsk og Matematikk.
6. Importerer lærere i fag som Engelsk og Tysk fra utlandet.
7. Still strenge krav til lesing og skriving. La elever som ikke oppfyller kravene få tilbud om språkopplæring og la de gå klassetrinn om igjen hvis de ikke oppfyller kravene.
8. Gi læreren verktøyene tilbake for å få respekt i klasserommet. Gi læreren rett til å gi advarsler og utvisninger av elever.
9. Sjekk at elevene gjør leker. Gi advarsel og nedsatt karakter hvis de skufler.
10. Gi lærerne økt lønn hvis de gjennomfører videreutdanning.
11. Gi læreren færre oppgaver! Ansatt ikke-lærere til å utføre oppgaver som ligger utenfor læreroppgaven.
12. Øk omfanget av de nasjonale prøvene og publiser resultatene på web.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Saken har mange sider. Men den enkleste og viktigste finner du nok i følgende uttrykk: Når man betaler med bananer, får man apekatter.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Norsk skole drives fortsatt i nonneskolens fotspor. “Slik-er-det-skolen” videreføres av lærere som tror de kan overføre sin tenking til elevenes hoder. All forskning sier at det går ikke. Vi trenger lærere som er pedagoger og ikke lærebokadministratorer. Lærere som lar ungene undres. Vi trenger en “hva-om-skole?” som lar ungenes tanker utvikles, ikke lobotomeres slik det ofte gjøres i skolen. Vi trenger lærere som har en plan for den enkelte elevs utvikling. Elevens utvikling må bli det som styrer arbeidet, ikke innholdsfortegnelsen i en lærebok. Kanskje kunne medelever være ressurspersoner for de som har behov for help. Det tjener både de som har skjønt raskt hva som skal læres og de andre stort på. Ofte er elevene bedre til å forklare sine kamerater enn det jeg er. Men det krever at vi ser på elevene som en ressurs og ikke et problem.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det finnes allerede utrolig mange gode lærere ute i skolene. Problemet er at de ikke har tid til å gjøre jobben sin. Lærere pålegges alt for mange oppgaver utenfor klasserommet. Alt skal dokumenteres og diskuteres ned til minste detalj. Hvis lærerne fikk bedre tid i klasserommet og til å gjøre den virkelige lærerjobben: undervise, tror jeg mange av problemene kunne vært løst.

I tillegg er det selvsagt et poeng at det burde være flere lærere pr. elev slik at det ble bedre tid til tilpasset opplæring og individuelle hensyn.

Ta vare på de gode lærerne som allerede er der ute og gi dem tid til å undervise!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Et viktig grep for å heve kvaliteten i skolen er at man ikke ansetter ukvalifiserte lærere. Det er for mange som får jobb på tross av at de ikke har fullført utdannelsen. Dette er ikke kun et problem i utkant-Norge, men også på større steder.

Samtidig må man begynne å verdsette videreutdanning mer. Det er nå veldig vanskelig å få støtte til å ta videreutdanning og man må veldig ofte betale alt selv.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Erna. STÅ PÅ:
Fortell til velgerne at Høyre vil heller bruke penger på en god lærer, istedetfor pærer.
Hvis ikke foreldrene kan gi med barna sine skolemat, så er det en barnevernsak.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Erna:
eg er i grunn veldig enig med d du seier om at det er lærarane som må takast tak i.
Eg er elev ved vidaregåande skule vg2.
eg er av den nyaste reformen 91…uvida skuledag..og leksefri skule fram til (10 klasse). kort sakt starta på skulen 1 år før dei andre.

slik som eg ser tilbake på mine yngre år so har det med at lærarar ikkje klarar å halde krava som har ver stilt i dei ulike klassene, vert et evig dilemma. Eg såg det på klassa mi og meg sjølv at dei faga vi hadde meire erfarne lærarar fekk eg og andre gode resultat, og nokre fag vart det eit middelmådigande nivå, på grunn av at læraren ikkje hadde peiling på kva han/ho kom til, for valg av fag til lærarar vart liksom tilfeldig.

men dette er mitt intrykk av korleis ting er. men opp gjennom åra mine ser eg det framleis!!!..det finst så mange dårlige lærarar!! fleire av faga mine har blitt øydelagt av at fleire av lærarane ikkje har kompetanse..erfaring til å lære fra seg!!
det burde ikkje vere slik!
Et eksempel fra i ÅR. på mitt VG2 år…der hadde eg faga engelsk og spansk, dette bestod av 3 nye folk..ingen av det hadde NOKEN kompetanse til å undervise ei vg2 klasse..eg ville faktisk vurdert om det hadde vert for lite kompetanse for ungdomskule. og slik som dei 2 spanske folka som underviste..dei var no spanske og kunne knapt språket.
er dette rettferdig for oss elevar?

hadde eg valgt etter lærarar skule, ville eg bytta for lenge sidan. Men miljøet på skulen er so bra at det er verd å vere der.

eg vei at eg går hadt ut mot lærarar..men dette er ikkje meint som eit angrep på noken måte…men eg meinar at kompetanse og erfaring er alfa omega til ein elev som vil lære. og at det er so pass god kommunikasjon og respekt frå lærar og elev.
for eg har opplevd fleire gongar at eg nësten er redd for å gå til timen, dette gjaldt fleire og mykje av det var på grunn av lærarane. og det med at dei ikkje knapt kunne språket eller hdde kompetansen…
eg spør igjen, skal det vere slik? at man skal vere redd for å gå på skulen.

og en ting til, mange trur at løysinga på skule og slikt er leksefri…men for meg…der var ingen løysning berre 100 gonga meire jobb og lengre dagar ettersom eg kom opp i vg1..for man er ikkje vant med å jobbe etter skuletid.
det er mange gongar eg skulle ønske eg hadde hatt lekse!!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er fullt mulig det trengs bedre lærere i skolen, men hva med først å gi de gode lærerne som allerede er i skolen TID til å være gode lærere?? Hva med å prøve å få det slik at alle de gode lærerne som har lærerutdanning praktiserer læreryrket? Hvorfor velger så mange lærere å jobbe med helt andre ting?? For mange elever pr lærer, for dårlig utstyr i skolene, for mange møter, for mye papirarbeid og dokumentasjon, for dårlig lønn i forhold til arbeidsbelastning!!! (jeg jobber IKKE som lærer…)

Alt for stort fokus legges mot skolen, og hva skolen skal og må gjøre. Alt for lite fokus på hva foreldrene skal og må gjøre, og hva samfunnet forøvrig skal og må gjøre. Er oppdragelsen og holdningene og verdiene et barn har/får kun et skole og læreransvar??? “Skolen skal BIDRA til…”, ikke “Skolen har ALT ansvar for…” De eneste gangene man hører politikerne snakke om skolen er under valgkampen, og ordtaket “bedre lærere” er tydeligvis svært populært…. Har du/dere spurt lærerne hva de mener? Har du/dere spurt de som IKKE praktiserer yrket mener??

Du presterer til og med å kalle læreren for “Henne”. Består virkelig den norske skole bare av kvinnelige lærere??? NEI. Men overdominert av kvinnelige lærere, JA. Overdominert av middelaldrende kvinnelige lærere, fordi rekrutteringen er for dårlig…….

Erna, jobb gjerne med en bedre skole, men IKKE ved å legge alt fokus og press på videreutdanning av lærerne. Som andre før meg har skrevet i sine kommentarer, og som også lærerne i det ganske land ber om; La lærerne få lov til å være lærere, gi dem tid og verktøy til det. Først da får vi en bedre skole.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det vi trenger er bedre foreldre som passer på at ungene kommer seg i seng tidsnok, at de har fått i seg en god frokost, og at de får med seg en ernæringsriktig niste med til en krevende skoledag,

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Er helt enig med mr. Inkognito – en av de sterke elevene – noe over meg.

Nå er jeg en av de middelmådige i dagens skole. Får som regel firere og treere i fag jeg ikke interesserer meg for, og femmere i historie(-og filosofi) og kroppsøvning
Vet du hva jeg savner? vel, muligheten til å spille på talent. TALENT! Jeg synes at lærerne burde være i stand til å, helt ifra barneskolen, analysere elevenes arbeid og se om de eier unikt talent i noe av dette.
I løpet av ungdomsskolen utviklet jeg, både ifølge meg selv og mine gamle lærere, et, om jeg tør si ‘unikt talent’, når det gjaldt det å forfatte gode historier. Spesielt noveller, selvfølgelig. Jeg fikk fantastisk ros av mine to norsklærere iløpet av ungdomsskolen – jeg samlet på sekserne i norsk -og jeg kunne glede meg over tanken på å bli forfatter. Hmm.
Jeg kom til videregående, men her fikk vi plutselig ikke lov til å skrive skjønnlitterært..

Jeg begynte å skrive essays, altså en noe mer subjektiv artikkel, og ble fordømt god her også. Faen. Men her skrev jeg plutselig for godt, og på tekstene jeg får igjen står det som regel i kommentarfeltet:
- Hvor har du hentet dette fra? Du har ikke tatt med kilder! Karakter 4 -

FAEN!

Nei, galt med norsk skole i dag er mangelen på å luke ut folk med talent, mangelen på kommunikasjon når det gjelder fremtidsutsikter, og det utrolig lite konstruktive arbeidet lærerne legger ned når de kommenterer elevens arbeid. I tillegg er selvfølgelig PCen blitt en forstyrrelse i norsk skole. Uansvarlig å gi skoleungdom ubegrenset tilgang til PC med nettspill og andre underholdende, mindre lærerike online-funksjoner.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg savner gode skoleledere som klarer å få lærerne til å dra i samme retning. Utvikling og faglig oppdatering er kjempeviktig. Det skulle vært et krav med lederutdanning for å være skoleleder. Dessuten bør lærerne få noe bedre tid til samarbeid. Mange føler seg ensomme på arbeid.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei
Hvis det skal bli hardere å bli lærer så kommer overgangen fra lærer til elev så stor at ingen får noe utbytte av det.
La heller folk som kan lære bort å kommer overens med elevene få lære de.

De beste lærerene er jo de man kan sammarbeide med slik at det blir en kamerat.

Jeg har vært lærer kom overens med de,de sa jeg var den beste og flotteste læreren de noen sinne har hatt.
Grunnen til at jeg ikke kunne bli lenger var på grunn av utdannelsen.jeg hadde ikke den rette utdannelsen.

Så får å gi et hint.
La folk bli lærere som kan det å som evt.ikke har utdannelsen.
Hvis ikke det blir sånn får jeg heller lære ungene mine å de fleste andre selv.

Da kommer det til å bli mere private skoler.

mvh
Jørgen som kan lære bort uten utdannelse.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jag är lärare på en skola här i Norge. Jag har 5 års utdanning. Jag tycker om mitt jobb men jag tycker inte om mina förutsättningar. Jag skulle gärna få förklarat för mig, varför jag ska ta 5 års utdanning med 5 års studielån, när det inte behövs. Varför har jag varit så dum? Det jag syftar på är att man plockar in vem som helst till att bli lärare i skolsystemet. Är det någon som blir arbetslös, så söker de en lärartjänst. En Webdesigner, en grafiker, en fotograf, en lydman, filmfolk…you name it. De söker seg en jobb som lärare för at de har lyst på det. De finner seg ikke noen annen jobb. Så fint da….
Jag tror att jag har lyst att bli jordmor ett halvår….får jag det? -Nej. Jag tror jag har lyst att vara politi ett halvår…får jag det? -Nej. För det krävs utbildning. Och har du inte den utbildningen blir det stop! Men varför i hela fridens namn, ska vem som helst kunna ta sig en jobb som lärare, när det krävs utdanning till det??? Jag har många kollegor som ikke har lärarutdanning. De blir erbjudna att ta pedagogik innom 2 år. Så jag tänker knalla upp till Ullevål sjukhus och ta mig en jobb som jordmor…jobba med det i 2 år och SEN ta utdanning. Låter det logiskt? -Nej. Det är på tiden att se över det här. Skolorna blir inte bättre än sina ansatta. Det är bara så.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Som Ursula sa, det er et godt poeng. På både barne og ungdomsskolen var en STOR andel av lærerene ikke utdannet overhodet. Vi hadde en engelsklærer som ikke kunne engelsk, vi hadde en sløydlærer uten utdanning som tok over timene i andre tilfeldige timer, vi hadde opptil flere lærere på barneskolen som ikke ante hva de pratet om. Det går jo bare ikke ann. Det er ikke et respektert yrke lenger. De fortjener ikke respekt heller. Og har man lærere som ikke fortjener respekt, så ender man med null disiplin.

Det er ETT av de mange problemene med skolesystemet. Det andre er jo at det er så ekstremt lavt nivå at både jeg, og en som skrev tidligere over meg her, kunne knapt møte opp og få 6 på prøvene. Jeg var blant de som endte med å skulke 50% av tiden og fikk lavere standpunkt til tross for at jeg fikk 6 på prøvene. Jeg har aldri sett poeng med lekser fordi jeg har aldri fått noe ut av det. Hadde skolen vært VANSKELIG så ville man faktisk FÅTT noe ut av å gjøre lekser. Jeg fikk 6 i naturfag uten å gjøre lekser, så jeg nektet å gjøre dem fordi det var bortkastet energi og tid jeg kunne bruke til å lære meg noe annet. Dette halverte standpunkten min fra 6 til 3. Logisk? Nei det synes ikke jeg heller. Man blir ikke belønnet for det man kan, man blir belønnet for hvorvidt læreren liker måten du gjør det på. Folk som fikk dårligere karakterer enn meg på prøvene men skrev svada i lekseboken fikk høyere standpunkt enn meg. De fikk 3-4 på prøver og 4 i standpunkt, jeg fikk 6 på prøver og 3 i standpunkt. Det skriker urettferdighet. Det er ikke min skyld at jeg aldri trengte å jobbe i engelsk, norsk og naturfag, nivået er jo ikke høyt nok. Jeg ble straffet fordi jeg kunne det fra før, rett og slett. I tillegg til dette så havnet jeg jo i sjokk på universitetet fordi jeg ikke er vandt til å jobbe strukturert i skolesammenheng. Jeg har lært det jeg føler for å lære når jeg føler for det, aldri under press som dette. Det tar meg ekstremt lang tid å tilpasse meg, og jeg vet at om jeg hadde fått flere utfordringer (eller utfordringer overhodet) i grunnskolen og på videregående, og fått sjansen til å utvikle meg mer, så ville jeg hatt det bedre på universitetet nå. Det ergrer meg at skolesystemet har ødelagt noe så viktig for meg. Det er bare så mye en seksåring klarer å ordne på egenhånd.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Norsk læreplan har mange feil!

Eks: Ifølge norsk læreplan så brukte Egypterne slaver til å bygge pyramidene. I leksikonet mitt fra Gyldendals så står det at det var høykvalifiserte arbeidere som bygget pyramidene og dette er gjengs oppfatning i dag også. Allikevel så lærte læreren bort at det var slaver som ble pisket slik vi kan se i enkelte filmer. Jeg tok dette opp men å angripe lærerplanen var tydeligvis ikke noe vi ikke brukte tid på. Ordet slave kan oppfattes på mange måter men det som ble lært bort var et feilaktig bilde.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Erna og Høyre! Dere skyter småvilt med hagle!
Jeg har tilsammen sju års utdanning og føler meg kompetent til å jobbe som lærer i barneskolen. Partiet høyre har under deg som leder, forsøkt å fremstillle yrkesgruppen lærere som håpløse.
Hvor mange lærere tror dere kommer til å stemme H til høsten? Ingen! Absolutt ingen! De som holder til i den borgerlige leieren kommer til å velge alt annet enn dere!
Jeg kommer til å stemme FrP denne høsten! Det som gjør meg sliten og vanskeliggjør min arbeidssituasjon, er våre nye landsmenn og muslimer spesielt. Det skal tas særhensyn hele tiden. Fikk etter påske en afghansk jente på 9 år. Hun møtte på skolen med storebror og to onkler ikledt burka. De forlangte at hun skulle gå i jenteklasse og at en av dem skulle være tilstede til en hver tid….
Dette er hverdagen vi lærere sliter med hele veien. -Vi får nemlig ikke særlig mange A4-elever som som vi kan drille med all vår faglige kunnskap i norsk og matematikk. Vi må ta i mot det vi får.
En spesiell sak til deg, Erna! Klassen min består av 24 elever, derav fire med diagnosen dysleksi. Jeg vet at disse elevene kommer til å skåre dårligere på de nasjonale prøvene som kommer. Er det da rimelig at jeg skal henges ut i lokalpressen som en dårlig lærer?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Min kone er har 5 år lærerutdanning fra Russland og for å bli godkjent i Norge har hun tatt på nytt master og 1 årig kærerutdanning.
Hun har topp karakterer fra både Russland og Norge, men det er bare godt norske nordmenn med mye dårligere utdfanning som får jobbene.

Hele den norske utdanningspoletikken og retorikken rundt dette er en flosk. Har selv jobbet i 9 år i en høyere lærerutdannings institusjon og sett hvor elendig nivå det er på mange av de som utdanner nye lærer.

Nå plutselig for noe år siden bestemte man at det skulle bli 5 årig lærerutdanning innen enkelte undevisningsområder.

Min kone med tilsammen 8 år lærerutdanning i fra Russland og Norge ble av en rektor møtt med uttalese; “Vi ansetter ikke peroner fra autoritærer land som Russlan og Kina”
Det ligger også fornedrelse og grov sikkane mot f.eks min kone som angrer seg dypt for å ha kommet til Norge og for å ha trodd at hun kunne få jobb med å ta den kvalifisering Norge krever for at utlendinger skal få jobb i Norge.

Fy for et hovmodig folkeferd som ligger på Gananivå i fag og som hovmodig påstår at de er best i verden.

Det må en fullstendig omstrukturering i norsk skole og jeg tror det er bar den borgeligside som har vilje og vett til å forstå dette.

At det andre obligatorisk fremedspråk ble tatt bort fra lærerplanen er med anglofisere samfunnet og lite egnet å gi Norge en bredde profil mot omverdenen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er nok ikke bare læreren som er problemet, tror systemet er feil. Vi må bare innse at ikke alle har like lett for og interesse av teori. Skolen bør rettes i flere linjer med tilbud til de som er mer praktisk orientert. Da vil også disse føle at det lykkes med det de har anlegg for og de som er teoretikere får ro i klassen for sine ineresser. Skal man satse på at alle skal være like har man et uoppnåelig mål. Det er heller ikke ønskelig, alle yrkesgrupper er like viktige for at samfunnet skal fungere.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Norske skoler burde absolutt få bedre lærere. Holder ikke at lærerne har fagbrev når dem ikke kan lære bort.

Jeg måtte selv slutte på vgs pga dårlige lærere.
Ble satt i en egen “bås” fordi jeg var jente og fordi jeg ikke skulle bli det alle andre skulle bli.
Dette var noe som førte til 2 mnd uten undervisning.

Dette er for dårlig!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Erna!

Har du lest de siste forskningsrapportene til skoleforskeren Thomas Nordahl? Disse er en gullgruve når det gjelder konkretisering av hva som fungerer i skolen og hva som ikke fungerer.

Lykke til videre!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Bedre lærere – ja takk – første steg. Sørg for at alle spesialiserer seg i 2 – 3 fag og UTELUKKENDE underviser i disse. Det er umulig å være kompetent til å undervise i både matte, norsk, gym, historie, geografi, engelsk, musikk, naturfag osv. Gjør det MULIG for lærerne å bli bra.

Sørg for tilstrekkelig hjelp til barn med særlige problemer.

Det burde ganske enkelt ikke være lov å undervise dyslektikere, hvis en ikke har spesialkompetanse på undervisning av dyslektikere i nettopp de fagene, en gjør.
Bygg opp kompetente spesialskoler for dyslektikere – i Danmark finnes dette – tenk dere – alle dere som er foreldre til dyslektikere og som opplever at barna føler seg ydmyket hver dag fordi de gang på gang må vise alle vennene hvor mye dårligere de er enn de andre i lesing og dermed i mye annet som krever lesing – tenk dere en skole med klasser på 6 elever med 2 spesialkompetente lærere. I den norske skolen er en heldig hvis en får hjelp. “Tilpasset opplæring” er en politikerfloskel, som ikke har noen mening i det virkelige liv. Det er ganske enkelt ikke kapasitet til det på den enkelte skolen.

Dette kan ikke overlates til den enkelte skolen – det må komme ovenfra.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Erna.

Er i stor grad enig i det du skriver. Men jeg har 25 års erfaring fra alle regjeringer om at det ALLTID er mange ord og bortimot ingen virksom handling. Hvem er denne læreren du snakker om? Læreren i vårt skolesystem rekkrutteres både fra lærerhøgskolene, universitetene og ikke minst fra det private næringsliv. Lærerens lønnsvilkår for sammenlignbare grupper i privat virksomhet ligger omlag 2/3 av den lønn de har når vi forsøker å rekkruttere dem. I dag opplever vi en tiltagende medarbeiderflukt samtidig som det blir stadig vanskeligere, for ikke å si umiulig, å få tak i etterspurt kompetanse på mange av yrkesfaglige studieretninger i videregående skole og på urkesrelaterte studier i høgskole, fagskole og universiteter. Så hvor skal vi få den gode læreren fra, og hvem skal vi tilby etterutdanng til når vi verken makter å beholde de vi har eller å rekkruttere ny kompetanse for de vi mistet? I forbindelese med alle valg har ALLE politiske partier bebudet et løft for skolen og at utdanning er vårt viktigste satsingsområde for fremtiden. Hvor blir denne satsingen av? Jeg har ikke sett noe til den etter 25 år i skolen. Så i avisen et oppslag i Nordlys om at kunnskapsdepartementet gir HELE 2 millioner til en storstilt satsing på maritime utdanning ved universitetet i Tromsø. Hele 2 millioner, som kalles storstilt. Til orientering kan det opplyses at dersom du skal investere i en skipsbro, full mission simulator, beløper det seg til omlag 10 – 15 millioner. Så man kan spørre seg om dette er en storstilt satsing?

Nei, i Norge i dag ser det dessverre ut til at det er de kortsiktige økonomiske argumentene som veier tyngst når beslutninger skal tas. Utdanning kan også kostnadsberegnes. prøv å regne på hva det koster dersom viktige samunns og næringslivsfunksjoner stopper opp som følge av manglende kompetanse.

En annen stor utfordring er at vi merker et stadig åkende frafall fra videregående skole, er det noen som har spurt hva det kommer av. Det kommer nok av mange sammensatte grunner, men jeg tror at den stadige teoretiseringen av yrksefagene er en sterk medvirkende årsak. Vi har ikke lenger relevant utstyr å praktisere på.

Det er etter mitt syn regjeringens og politikernes ansvar å sørge for at rammevilkårene for skolen er slik at den utdanningen som gis våre unge har god kvalitet og er relevant for de oppgaver de skal gå til, samt at skolen får rekkruttere og beholde riktig kompetanse. Slik er det dessverre ikke alle steder i dag lenger.

Så vis at dere mener noe med det dere sier, de siste 25 år har det kun vært valgflesk og reformer som ikke tjener sin hensikt og som er fundert ut bak et skrivebord.

mvh
Harry

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

her er det mange som har kommentert som vil ha Høyres skolepolitikk Erna.

Håper de får det oppfylt og at de tar til seg høyrevinden i den fremtidige skole som starter med Høyre nå.

Var det kjekt i Stavanger i går?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det gjør godt å se at flere og flere av oss såkalte bakkearbeidere nå støtter og ser hva vi lærere strever med i vår hverdag. Verre er det for politikere som kaster ut den ene urettferdige påstanden etter den andre.

Jeg har nå jobbet som lærer i 5 år, og kan med hånden på hjertet si jeg er glad jeg ikke skal velge yrke nå, men tanke på hva jeg vet. Da hadde jeg ikke tatt 5 års utdannelse for å “få” studiegjeld på over 200 000kr., og å jevnlig bli kalt inkompetent, i tillegg til en årslønn som ingen hungrer etter.

Først av alt: Sett et råd av erfarne lærere i sammen for å finne den beste mulige måten i å utdanne fremtidige lærere. Vi vet hva som fungerer, hva vi trenger og hva som er matnyttig i vårt arbeid.
Det vet ikke politikere! Det blir som en allmennpraktiserende lege skal behandle en del av kroppen som trenger spesialkompentanse jo.

Da vil en som student lære hvordan skoledagen vår faktiske er, og komme godt forberedt når årene er omme. Dette burde enhver politiker kunne skjønne.

Jeg er lærer, sosialarbeider, mamme, psykolog, atferdsterapeut, venn, forbilde og mye mer!
Samfunnet vårt skaper de rammene vi har å jobbe med, være seg politikere, foreldre, media og annet som innvirker i elevenes daglige liv.

Jeg er heldig! Jeg har fantastiske foreldre som stiller opp og gjør alt de kan for å finne den beste mulige måten for barnet sitt å takle hverdagen.
I samarbeid så forsøker vi å finne løsninger.
Hvorfor får ikke vi som jobber i skolen være med på å hjelpe politikere til å forstå?

Vi får masse pes i media, ufortjent pes! Vi sitter med fulle munnen av fakta og kommentarer. Hvordan kan politikere vite hvordan vi jobber?? Finnes det noen som har vært ute i observasjon??
Det er så mye vi vil si for at folk skal forstå, husk vi har taushetsplikt, men da er vi illojale ovenfor kommune og andre instanser som har en plass i hverdagen vår. Men alt styres ovenfra, der de bestemmer: nemlig politikerne!

Synes Erna bør ta seg en tur i en klasse, observere en uke og se alt hva en lærer må organisere og fikse, i tillegg til å undervise. Da er jeg temmelig sikker på at hun vil se de trenger gi et løft til skolen i form av mere ressurser, og ikke skylde på læreren lenger.

Hvem vil bli lærer???
Jeg elsker jobben min, heldigvis! Hvis ikke hadde jeg tatt et sikkerhetskurs og reist ut i Nordsjøen og tjent flere hundre tusen mer enn i dag.

Her i landet lønner det seg ikke å ta høyere utdannelse! Om pipa ikke får en annen lyd snart, så kommer skolen til å slite med og få motiverte og kreative lærere inn i skolen. De vil heller jobbe i industrien og tjene penger, hvor ingen klager og kaller dem inkompetente! Skjønner dem godt jeg!

Erna ” bedreviter” : Du er så urettferdig det går å bli, når du sier lærere ikke er flinke nok. Dra hodet opp av sanden, se deg rundt…kos deg på observasjon i klasserommet.

- Lærer med hjerne!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Enig med Erna, med bedre/gode lærere ville vi kanskje også fått gode ledere. GODE ledere vokser helt klart ikke på trær noe som regjeringen beviser gang pågang…..Mange er flinke i “kjeften” selv om det er total gjenomtrekk og ingen hjemme i “toppetasjen”..!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Min onkel var lærer i mange år (forøvrig en glimrende lærer) , da han til slutt var gått av med pensjon sa han at etter 45år som lærer hadde han enda til gode å høre noe positivt om lærerstanden fra politikerne…
Hvem vil bli lærere hvis politikerne ALDRI er fornøyde???

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Der utgydes en masse fine ord, men hvor er innholdet.
HELE SKOLESTRUKTUREN ER FEIL, hva fremmer læring, jo innteressen den er en fantastisk til å motivere.
Skolestrukturen bør se slikk ut, del opp alle fag i 3-4 vanskelighetsgrader. Som elev kan du velge hva du vil, men du har bare 4 uker på å avlegge eksamen, og for å få dette til MÅ DU samle poeng så og så mange innenfor denne periode. Får du samlet poengene før utløpet av tiden, ikke noe problem eksamen kan avlegges, til og med etter noen dager. På disse tre årene på videregående kan du da komme så langt som evnene og ønsker rekker.
Du står fritt til å kombinere fag, innefor de 3 årene.
Da snakker vi om å ta elevene på alvor og på det nivået som vedkommende befinner seg PÅ.

Gammel men ikke så gammel lærer.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Erna – problemet er ikke lærerne, men hva læreryrket i dag innebærer…. Min mor har vært en fantastisk lærer i over 40 år, men slutter før tiden i protest mot “papir-samfunnet”.
Alle barn skal ha en egen opplærings-plan, og hvert halve år skriver man at målene er nådd – eller ikke. Så legges det en plan for det neste halve år, som alle lærere vet at de ikke har en jordisk sjanse for å oppfylle! Hva elevene lærer er nemlig ikke så viktig – det er langt viktigere at papirene er i orden. Hvis eleven senere i livet kritiserer undervisningen, kan man trekke papiret opp av hatten og si at det ikke kan klages på noe – planen var i orden.

Men lærere er ikke kun lærere i dag – de er socialarbeidere, ekstra-mor eller -far, venn, psykolog, psykiater, osv osv… Selv har jeg vært både trist og sint over at min lærer-mor ligger våken hele natten og bekymrer seg over elever hun har omsorg for.

Nei, det er ikke lærerne som feiler noe, det er systemet!

Mvh Karoline

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Lærerne er gode, men alt verktøy er tatt fra lærerne.

Elevene (i vgs) vet at det er om å gjøre for fylkeskommunen å få dem igjennom. Da blir fraværet ikke av betydning. Elevene får høyt fravær, men karakterer og bestått. Etter politikernes vilje. Ingen må “falle ut”.

Den siste måneden på skolen er en vits. Eksamen må være så tidlig at man bare går på tomgang. Demoralisering.

Mål og pensum. Det er opp til den enkelte fylkeskommune å vurdere om elevene har nådd målene eller ikke. Det blir mye synsing. Og forskjeller på landsbasis i karaktergivning. Når jeg hadde et pensum, da visste elevene og lærerne hva som måtte kunnes. Et mål er gjenstand for vurdering og forskjellige konklusjoner.

Det er ikke gøy å være lærer i dag. Elevene er ikke blitt dummere, men latere. Og det er da systemet som gjør det slik. Ikke lærerne.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Takk for mange gode og grundige kommentarer, dere forstå nok at jeg ikke kan kommentere hver enkelt. Jeg har lest igjennom og sett både viktige synspunkter om mer differensierte undervisningsopplegg , om dårlige opplegg. og gode innspill på tiltak.

La meg få kommentere 2 ting som flere har nevnt.

1. At Høyre klager på lærerne, eller skylder på lærerne. Det er litt enkelt – er det slik at på alle områder vi ønsker å styrke og gjøre bedre, så fornermer man de som gjør jobben i dag. jeg kjenner mange lærere som er enig med meg i at de har for dårlig grunlag til å undervise i enkelte fag de underviser i, lærere som ønsker seg bedre oppfølging, skoleledelse og etter og videreutdanning fordi jobben er mer krevende.
jeg mener lærerne bør være gald for ( som jeg ser noen er) Høyres engasjement for å bedre muligheten deres til å gjøre en god jobb. Jeg tror nemlig at det er så enkelte at de fleste av oss vil gjøre en god jobb i det yrket man har. Særlig alle de som har valgt å jobbe med barn og ungdom vet hvor viktig jobben deres kan være for den enkelte.

Noen tar opp lønnsspørsmålet – Høyre har gitt klart uttrykk for at vi må ha en kompetansepott i de offfentlige lønnsoppgjørene i årene fremover.

2. Foreldre ansvaret.

Jeg er enig med de mange som har gitt uttrykk for at foreldre ansvaret er viktig å ta opp også, for mange foreldre forventer at skolens tar seg av ting og oppgaver som foreldrene burde ordne. Barn bør har grunnleggende arbeidsvaner med seg når de begynner på skolen. Jeg tror gjerne vi kan ta en debatt om både foreldreansvar og personlig ansvar i vårt samfunn.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

- at lærere føler seg inkompetente i fag de underviser skyldes ofte at de blir satt til å undervise i alle slags fag uten hensyn til den enkeltes fordypnig, særlig i småskolen er dette vanlig, men alle kan ikke være gode på alt.
- etter og videreutdanning er flott, men det må følge med nok midler/penger til å sette inn vikar de timene læreren er borte.
- læreren må gis større mulighet undervise mest i det de har best kompetanse på.
- de må bli større mulighet for å jobbe i deltidsstillinger

Som voksen, mor og lærer ser man at det handler om mer enn å skylde på lærereren. Det handler som du også nevner om personlig ansvar og foreldre oppfølging .

- Foreldre har hovedansvaret for oppfølging av barna. De bør sørge for at lekser blir gjordt og kan også være med å styrke lærerens autoritet med sine holdninger.

Som forelder til et barn som krever ekstra oppfølging føles det av og til som man står i en maktesløs kamp. ( – en kan jo ikke være med på skolen daglig å erstatte den oppfølgingen barnet ikke får )
Vedtak om oppføging brytes og det som værre er vedtak tas i samråd med rektor slik at det tilpasses skolens ressurser og ikke barnas behov.
Man må være svært oppegående og ressurssterk for å følge opp barn med ekstra utfordringer i skolen. I “gamledager” var det kanskje disse barna som droppa skolen tidlig å begynte å jobbe. I dag er ikke dette et ønskelig alternativ.
Vi ønsker å gi alle slags barn en utdanning. Da må vi ta konsekvensene av det å gi redskaper og rammevilkår som i større grad gjør det mulig.
Tanken om tilpasset opplæring innenfor klasserommet er urealistisk for EN lærer.
Enten det er ressurssterke eller ressurssvake barn.

Vi ønsker å gi barna våre like gode forutsetninger senere i livet, men det er ikke sikkert at 12 års tilnærmet lik skolegang – eller likt for alle prinsippet er det beste.

Det er en diskusjon minst like viktig som læreren.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Erna.

Jeg vil ta opp det med at så mange slutter på VGS.

Jeg er selv en av de mange som har sluttet VGS pga lærevansker og dyseleksi.
Har kun gått 1år, GK, født i 87.

For meg så er jeg ikke motivert idet heletatt på å gjøre et forsøk igjen.
Har prøvd Oppfølgings Tjenesten uten at de er noe særlig til hjelp samt at jeg står arbeidsledig hos NAV.
Litt hjelp av NAV har jeg nå fått. Tatt noen prakisjobber, trucksertifikat og kursing, men det i seg selv er ikke nok.

Men for å komme til selve poenget det jeg skulle ønskes at det var annerledes med skoleordningen:

1) Etter å ha gjort unna ungdomskolen så synst jeg at allerede etter 10klasse kunne man ha hatt ett alternativ å ha begynt som lærling i en bedrift,
ikke at man må gjøre 2år på videregående for å få muligheten til det.
Så vidt jeg vet finnes det en
sånn opplæringskontrakt som føres til ett kompetansebrev, den er “mindre”verdt enn fagbrev.

2) Det skulle ha vært ett alternativ for nett-undervisning. Med det, så hadde elevene også fått bedre oppfølging av læreren(e), samt kunne ha fått disponert dagen selv.
Det satses jo mye på pc-undervisning i skolen(?) så hvorfor ikke gjøre det nettbasert i tillegg?
Man er bare et tastetrykk unna. Så å si hele norges befolkning har internett tilgang, så jeg ser ikke noe problem i det.
Kunne ha brukt det vilbi/vigo systemet som
man bruker idag..

3) Det er alt for mye teori, det skulle ha vært mer praksis inn i bildet.

Jeg tror at alternativ 1) og 2) hadde slått ut positivt, kanskje hadde man fått ned litt av statistikken 1/3 som ikke fullfører VGS.

Hva er din synspunkt på dette forslaget eller dere som sitter der inne? Det vil jeg gjerne høre.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

TIl skapbloggeren og nameless.

Viktige poenger fra dere begge.
jeg er enig i at konsentrasjon om fag og fordyping i disse er viktig for at lærere skal føle faglig autoritet, selvtillit og formidle fag glede.
Dette er ting som særpreger gode lærere.

Så er jeg helt enig i at vi må få flere mulige veier gjennom videregående, ja kanksje også på slutten av ungdomsskolen.

Takk for innspill

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00